Norske sider

Oppført desember 2014

Min bakgrunn

Fiskeribiolog, født 1943. Cand real fra Oslo universitet 1971, arbeidet 17 år for den islandske stat som ferskvannsforsker. Jeg var ansvarlig for forskning av fisk i ferskvann, ørret røye og laks, rådgivning i forvaltning av fiskebestande, utvikling og bruk av fiskeredskap.

I 1986 startet jeg som selvstendig rådgiver og inspektør i fiskeoppdrett og arbeidet hovedsakelig for forsikringsselskap. Jeg har også drevet egen forskning av fisk i elver, innsjøer og de salte vande, for diverse kunder. Videre har jeg drevet forskning pð reker i islandske farvann og på Flemish Cap. Siste 3 år har jeg vært tilkalt som fiskerirådgiver i marine områder, torsk, hyse og sei på Færøene og på de Britiske øer. Nylig har jeg forelest i Danmark om fiskerikrisen i Nordsjøen og foreslått andre forvaltningsmetoter som tar utgangspunkt i det faktum at fisk trenger mat til å trives og at bestandene må høstes, på en riktig måte, for at de skal trives og gi maximalt utbytte. Se nærmere CV på engelsk.

Bra utsikter i fiskeriene på Færøene i 2007

Etter noen år med dårlig torskefiske ser det ut til at en god årsklasse torsk er på vei inn i fiskeriet. Dette er ifølge opplysninger fra fiskerne i slutten av året 2006, de rapporterer økning av ungtorsk i god kondisjon. Akkurat det er viktig, det viser at bestanden er kommet i balanse med mattilbudet. Årene 2005 og 2006 har det vært rekordfangster av sei, 62.000 tonn hvert år. Hysefangstene har vært bra til middels, fiskeprisene er meget høye - og alle er fornøyd, siger kilder i fiskeriene .

Utviklingen i fangstene fra 1961

ICES biologene, bl. i Island, Færøene, Grønland og på de Britiske øyer har spredt den propaganda at jeg, ved å anbefale et uforandret fisketrykk på Færøene fra 2001, har ødelagt fiskeriene og økonomien blandt fiskerne: Mine råd skal ha ført til et overfiske av torsk. Jeg har gitt anbefalinger til Færiske myndigheter og fiskeriorganisasjoner, men det er til sist Lovtinget på Færøene som tar avgjørelse (hvert år) om hvordan fiskeriene skal utføres.

Den nåværende nedgangen i torskefisket var forutsett (se min rapport fra 2003), nedgang i torskebestanden var ikke p.g.av fiske, det var mangel på føde som førte til nedgang i bestanden. Vekstundersøkelser i 2004 viste at torsken var underernært og veksten var dårlig. Torskefangstene ved Færøene har altid variert på en meget regelmessig måte.

Hvis en hadde fulgt ICES råd om store nedskjæringer år etter år, så hadde man ikke hatt rekordfangster av sei i 2005 og 2006, nærmere 60 tusen tonn hvert år.

For å avsløre ICES biologenes usannheter om utviklingen i fisket henvises det til utviklingen i fangster av torsk, hyse og sei fra 1961. Dessuten fremkommer status og prognoser i mine rapporter fra de enkelte år. Jeg har også satt fram hypoteser om hvorfor torskebestandene svinger. De finnes her neden.

Fangst av torsk, sei og hyse ved Færøene 1961-2006.
Torskefangstene har variert på en meget regelmessig måte hele tiden.

Dette viser også at det kan være farlig å styre fisket m. hensyn til den art som står svakest. Det er konkurranse mellom artene, slik en eventuell reduksjon i fangster vil styrke den sterkes posisjon over de svake. Etter min mening har dette ført til nedgangen av torsk f. eks. i Nordsjøen.

Fiskerirådgivning på Færøene 2004

Ennu engang ble jeg tilkalt til rådgivning av fiskeriene. Fra ICES var det den samme gamla plata, "skjær ned på fisket". Jeg anbefalte at fisketrykket skulle økes, basert på vekstundersøkelser som viste at veksten var avtagende, noe sem skyldes matmangel, antagelig med rot i en for lav beskatning med overbefolkning som følge. Det begrepet synes å være ukjent i marine kredser! Rapporten finnes her.

Jeg skrev en artikkel i "Dansk Fiskeriblad" on den feilslåtte biologiske rådgivning i fiskeriene. Artikkelen finnes her.

Fiskerirådgivning på Færøene 2003

Jeg ble tilkalt til fiskerirådgivning på Færøene tredje år på rad, nå av sjøfolk og redere. Etter at ICES og færiske kolleger hadde foreslått 25% nedskjæring i fiskedager kom jeg fram til at innsatsen burde økes. Rapporten finnes her (110 Kb pdf). Den såkalte Fiskidaganevnd, som gir anbefaling til fiskeriministeren, har anbefalt uforandret antall fiskedager for fiskeåret 2003- 2004.

Fiskerirådgivning på Færøyene 2001 og 2002

Jeg ble tilkalt av fiskeriminester Jørgen Niclasen for å vurdere den rådgivning han hadde fått fra sine fiskeribiologer og ICES angående fiske etter torsk hyse og sei. De hadde anbefalt nedskjering i antall fiskedager, men på Færøyene brukes det et innsatskontrollert system for å styre fisketrykket. Jeg syntes det ikke var nødvendig å redusere fisket, det syntes fiskeriministeren også og et uforandret dageantall ble vedtatt som lov fra Løgtinget. Rapporten finnes her (pdf 148 kb)

I året 2002 ble det igjen anbefalt en nedskjering på hele 50%. Igjen ble jeg tilkaldt, nå av rederene og sjøfolka. Igjen anbefalte jeg status quo, det var ministeren enig i, men Tinget denne gangen gikk inn for 1% (eet prosent!) nedskjæring. Rapporten finnes her (pdf 132 kb)

Hvorfor svinger torskebestandene

De fleste fiskebestand viser mere eller mindre fluktuasjoner. Lagsebestand svinger gjerne i en 8-11 års periode, to generasjoner laks. Torskebestande synes også å svinge med en omløpstid på ca. 10 år, også to generasjoner torsk. Det betyder at det er skiftevis store og små generasjoner: Foreldrene til det store lakseinnsiget var i det lille lakseinnsiget, i store drag. Her kan en også snakke om stabiliserende effekter som forsøker å styre fiskebestandene i et gunstig leie

Jeg har satt fram en hypotese om hvorfor Torskebestandene i Nord-Atlanteren svinger som de gjør. Det ser ut for at det dreier seg om indre krefter fremfor effekter fra fiske. Fisket synes å ha mindre innflytelse en man tror, selv om det ofte er beskylt for nedgang i torskebestandene, det ferskeste eksemplet har vi nå i Barentshavet.

Det er data fra det Færøyske torskefiske som har dannet grunnlag for hypotesen

Les mere om hypotesen ved å trykke her.

Torskefiske på Færøyene

Fisket har svinget meget regelmessig i de siste årtiendene. Havsforskene har skyldt på overfiske, dette fremkommer i samtale med Hjalti i Jakupsstovu i "Fiskaren" 1998

Foredrag i Torshavn

Jeg holdt et foredrag on torsk i Torshavn Færøyene i juni 1998. Det handlet om svingningene i torskebestandene og min nye hypotese. I den forbindelse hadde jeg en samtale med Færøyske aviser og radio, samt norske avisen Fiskeren. I Fiskeren fremkommer mine synspunkter på nåtidens fiskeforvaltning og fiskeripolitikk

Torsk i Barentshavet

En av våre store frysetrålere, ARNAR, kom nylig, juli 2003, fra en fisketur i Barentshavet, de fisket omlag 750 tonn torsk på 13 fiskedager, mesteparten fra Gråsonen og det tidligere Smutthull. Torsken i Barentshavet synes å være i sterk oppgang, tross pessimistiske advarsler fra fiskeribiologer bare to år tilbake. Politikere har nå i vel 3 år overskredet tilrådde kvoter med en stor margin. Hvis prognosene fra ICES hadde vært riktige ville det ikke vært noen torsk tilbake etter denne drastiske "ulydigheten". Men ei, bestanden vokser og vokser. Det er vel tredje opgangsfasen fra 1989, snart vil det gå nedover igjen fordi torsken vil spise havet tomt for så å avmagres og forsvinne - overfiske vil biologene si, - bare vent.

Jeg har i lange tider forundret meg over fiskeforvaltningen i Barentshavet. I tider med matmangel og mager småfisk har man gått inn for fredning, stikk i motsatt man gjør i ferskvann i når de er overbefolket. I den anledning skrev jeg et brev til Fiskeribladet i Harstad for å kjefte lidt på journalister. Brevet er fra 1993, men kunne likeså godt ha vært fra i går. Her kan det leses mere om forutsigelse av begivenheter fra 1993.

Fiskeredskap

Jeg har utviklet en snurrevad til røyjefiske i grunne lavlandsvann. Du kan lese mere om dette her

Er bunntrål et farlig redskap?

Mange er av den mening at torsketrålen er et farlig redskap. Ikke bare at den støvsuger all fisk fra bunnen men også at den ødelegger bunnen og derved blir oppvekstvilkår for fisken forverret

Det er vist avskrekkende bilder av ødelagte koraller som skal bekrefte dette. Her i Island mener mange at trålen har slettet bunnen til den grad at det ikke lenger er levelig for fisk. Dette brukes bl.a. til å forklare stadig mindre fangster. Begrepet økologiske redskap er innledet, da mener man skånsomme redskap som line og snelle. En glemmer gjerne at mange av havets fiskeplasser har vært trålet frem og til bake i hundre år, uten påviselig effekt på bunnen. Her kan nevnes Nordsjøen og Barentshavet. For 10-15 år siden ble det gjort videoopptak i Island som viste at trålen egentlig var et heller lite effektivt redskap, fisken gikk enten under eller over elles smatt ut igjennom maskene. Påvirkning på bunnen var lite merkbar. Men dette har de fleste glemt, kanskje for det ikke passer i dagens argumentasjon som går ut på rovfiske og ødeleggelse, - hvor største syndebukkene er - trålerne.

Nylig ble det gjort nye forsøk for å klarlegge trålens fiskemåte, denne gangen i Norge. Les mere om dette her.

Tilbake til islandsk index