25/7/2002, Jón Kristjánsson: Hjalti hevder følgende:
"Higartil hevur tað gingið væl, tí náttúran
hevur verið til vildar. Men vendir náttúran, so
klárar tøka veiðiorkan við verandi fiskidøgum
í heilt fá ár at fiska stovnarnar niður um øll
vandamørk."
Her kan det passe med et lynkurs i fiskebiologi:
FRS bruker "fangst per anstrengelse" mom mål for fiskebestandenes
størrelse og mener at det er (liniert) sammenheng mellom f.eks. antall
5-åringer per trawltime,- eller per 1000 linekroker, og antall 5
åringer i bestanden.
Hvis f.eks. fangsten avtar med 50% mellom år, så er bestanden blitt
50% mindre. Dette er ensbetydende med at f.eks 100 trawltimer utøver en
viss prosentvis beskatning av bestanden. Om beskatningen er 33% og så
naturen (føden) reduserer bestanden til det halve, så blir
beskatningen fortsatt 33%, kanskje mindre, fordi det svarer seg ikke og dra ut
og fiske.
Hvis naturen (føden) reduserer bestanden, d.v.s. ikke tillater en stor
bestand, så er det ingen biologisk grunn til å redusere fisket.
Hvis man reduserer fangstrykket på en bestand som er ved å minke
p.g. av mangel på føde, taper man fangst og slutter å hjelpe
naturen ved å redusere bestanden slik den dårlige situasjonen"
muligens varer lengere.