- Fisker vi ungfisk hjelper vi naturen -

Fiskaren no. 90 onsdag 19. august 1998.

TORSHAVN: Han er fiskeribiolog, er islending, har studert i Norge, men jobber nå som privat fiskeribiologisk rådgiver i Island. Han har helt forskjellig teori om fiskebestandene enn de tradisjonelle havforskerne. - Ved å fiske mye kan vi påvirke de naturlige svingningene til ikke å bli så store, mener han. Og selv om hans synspunkter står i sterk kontrast til de offentlige fiskeribiologene, er målet hans å samarbeide. -Men det største mistaket havforskerne gjør er at de ikke vil innrømme feil, sier Jon Kristjansson.

-Hardt eller jevnt fiske på en bestand stabiliserer de naturlige svingningene.

God rekruttering er et meget positivt stikkord i dagens forvaltning. Men dagens forskning legger minimal vekt på individuelle vekstundersøkelser, og årsklassens middelvekt brukes stort sett til kun til å omregne antall fisk til vekt. Man legger for liten vekt på biologien. Synspunktene til Jon Kristjansson er forholdvis enkle: Fisk jevnt mye ut av en bestand, også ungfisk. Da hjelper du naturen. Fiskene, som er tilbake, får nok mat og vokser hurtig. Disse synspunktene er til å forstå. I hvert fall hos dem som har interesser i å fiske mest mulig. Og når Jon Kristjansson utlegger sine teorier og begrunner dem med talldata og historisk statistikk, er det mange som har lettere for å tro på hans synspunkter enn synspunktene til de tradisjonelle fiskeribiologene. I dag står han ikke alene med sine forklaringer om svingningene i fiskebestander. - Men flere av de tradisjonelle havforskerne tør ikke ha alternative meninger om fiskebestandene. De er kanskje redd for sine kolleger eller redd for å miste jobben, sier Jon Kristjansson. På spørsmål om han ikke nettopp har sine meninger for å tilfredsstille de private rederiforeningene, svarer Jon at han aldri har solgt seg selv til en arbeidsgiver. - Når jeg får et oppdrag finnes det ikke noe ferdig resultat før arbeidet er fullført. Og resultatet kan godt være på tvers av det oppdragsgiveren helst ville ha, sier Kristjansson.

Torskebestanden ved Færøyene

To ganger det siste halve året har Jon Kristjansson holdt foredrag om svingene i toskebestanden ved Færøyene. Første gang i mars på Havforskningsinstituttet i Bergen, arrangert av Nordisk Ministerråd, og andre gangen i juni i Torshavn under regi av den færøyske Rederiforening. Teoriene er stort sett de samme for fiskebestandene over hele verden. Jon Kristjansson har en enkel forklaring på de naturlige svingningene i en fiskebestand. -Fiskebestandene er ustabile og svinger periodisk. Det er torsken selv som bestemmer utviklingen ved å overgå matforrådet under ekspansjonen, for deretter å dø av sult. Bestanden blir for stor, konkurransen øker, spesielt hos små fisk, veksten avtar, rekrutteringen avtar, naturlig dødelighet øker, bestanden går ned og som følge av dette reduseres fangstene. - Da kan hjulet settes i gang på nytt: Liten bestand, nok med mat for ungfisk, god vekst, lav dødelighet, bestanden øker og fangstene blir gode og jevne. -Selvfølgelig under den forutsetning at klima- og miljøforholdene er normale. Jon Kristjansson sier at vi av erfaring vet at f. eks. torskebestanden ved Færøyene kommer til å gå ned igjen. Men viss vi skal hjelpe bestanden å regulere seg, så gjør vi det ved å fiske. Det gjør vi fordi når torskebestanden er stor og sulten begynner fiskene å spise hverandre. -Med andre ord kan vi prøve å forsinke eller hindre utviklingen ved å fiske. Hardt eller jevnt fiske på en bestand stabiliserer svingningene. Vi kjenner det samme i andre dyrebestander. Man må slakte for å få plass til nye rekrutteringer, sier Jon Kristjansson.

Island som eksempel

Den vanlige forklaring på en nedgang i en fiskebestand har vært at man fisket for mye. Motsatt er forklaringen til en oppgang gjerne takket fornuftig forvaltning, ofta tilknyttet fredning. Jon Kristjansson henviser til dagens situasjon i Island. Akkurat nå er det et eventyrlig torskefiske, men myndighetene påbyr et meget konservativt fiske i den gode tro at det er måten å konservere et godt fiske i all fremtid. - Det samme trodde man i Kanada først på 80-tallet. Man fisket etter 20 % regelen, dvs. høstet 20 % av målt bestand og skulle dermed vedlikeholde et godt fiske fremover. - Det endte med sammenbrudd i bestanden og alt fiske ble forbudt i 1983. I Barentshavet fisket man forsiktig etter sammenbruddet sent på 80-tallet. Bestanden skulle bygges opp igjen. Men situasjonen nå, 8 å r etter siste sammenbrudd, er at et nytt sammenbrudd er på vei og kvotene ble for tre måneder siden redusert med 30 %. - Fornuftigt fiske har ikke resultert i det man trodde. Tvertimot er kolossale verdier i form av tapt (spart) fangst tatt fra fiskerinæringen, sier Jon Kristjansson.

Behovet for nytt tallmateriale

Når det gjelder forholdene ved Færøyene så er Jon overbevist om at torskebestanden nå er på vei ned og fangsten kommer til å avta år for år til et lavmål rundt år 2003. Da mener Jon at ICES vil skylde på overfiske. - Men ifølge mine resultater vil den reelle forklaringen være for lite fiske, særlig etter yngre fisk. Det er helst for sent å gjøre noe nå, men for å være forberedt på en diskusjon senere om årsakene til nedgangen, må det settes i gang innsamling av materiale med en gang. Når bunnen er nådd er det for sent. Havforskningens datainnsamlinger duger ikke til formålet fordi de ikke spesielt undersøker fiskenes vekst. Det må foretas innsamling og bearbeidning av materiale til dette formålet, poengterer Jon Kristjansson. Det som får en fiskebestand til å øke, er antall rekrutter og den individuelle veksten. Økningen er summen av de som kommer og hvordan de vokser. Er en torskebestand liten, er veksten god. Det kan man tolke slik at det er relativ få fisk, som har nok med mat. Men samtidig som veksten er god, er rekrutteringen god. Og viss veksten er målestokk på om forholdene er gode, så er det naturlig at det da er adgang for ungfisk å slippe til. - Motsatt gjelder det at samtidig som fiskebestanden øker, så avtar veksten. Og veksten avtar fordi det blir for mange fisk, som spiser det samme. De har innbyrdes kamp eller konkurranse. Da er det ikke plass for nye fisker og derfor er rekrutteringen i denne perioden liten. Vi ser at veksten og rekrutteringen svinger i motfase mot fangsten som en tolkning på bestandens størrelse, sier Jon Kristjansson.

Imot fredning av ungfisk

Han er generelt imot nåværende fredningspolitikk av ungfisk. Fiskefartøyene blir drevet fra felt til felt fordi antallet småfisk er for høyt. Hvis antallet torsk under 55 cm overstiger 25 % stenges felter i Island øyeblikkelig. Store deler av tradisjonelle fiskefelt er permanent stengte. Juksafiskere er beskyldt for småfiskdrap og flere hundre slike båter i Island har blitt hugget opp de siste årene. - Småfiskdrap er blitt det styggeste ordet i språket og roten til alt ondt. I ''gamle'' dager ble det høstet annerledes. Da var det engelskmennene som høstet tredjedelen av torsken på Islandsfeltet. - Totalfangsten var meget stabil i årter, 350-500 tusen tonn. Da ble det brukt 100 mm trålmaske. Analyse av ilandførte britiske fangster 1960-64 viser at 38 % av fangsten (i antall) besto av fisk under 55 cm og 52 % av fisk under 60 cm. Med 155 trålmaske og grenseløs småfiskfredning kom vi i 1993-94 helt ned til 150 tusen tonn, hugget opp fartøyer og var på randen av konkurs. - Intensjonene ved å øke fredningssonene var at man ville ha fisken for seg selv. Man skulle være fornuftig og la fisken få vokse og dermed få mere vekt. Men det har gitt utslag i at fangstene er blitt mindre. Forstår man derimot at fisket stimulerer veksten har man forstått poenget.

Vekstanalyser

Jon Kristjansson kritiserer de tradisjonelle forskningsmetodene for å prøve å telle fisk og utfra det anslå hvor stor bestanden er. Vekstanalyser går på å finne ut av hva en seks års torsk på et fiskefelt i gjennomsnitt veier. Antall fisk blir omregnet til vekt. Men ifølge Jon er dette ikke forskning på veksthastighet i den forstand. Han mener at havforskerne legger for liten vekt på biologien. Jon Kristjansson mener å kunne dokumentere sin teori utfra vekstdata. Han sier at forandringene i veksten er meget klare. - Veksten hos den individuelle torsken er større og mindre utrolig regelmessig i takt med bestandsstørrelsen, sier Kristjansson. Færøyske fiskeribiologer har kommentert teoriene til Jon og sier at de mener at det ikke er mulig å finne noe samsvar mellom forandringer i vekst ved tetthetsavhengige faktorer. De mener dessuten at der er ikke publisert noen fysiske-kjemiske data som kan forklare forandringene i vekst.

Subsidier av det onde

Trass i sine synspunkter er Jon ikke blind for at det kan være et for stort fangsttrykk på en fiskebestand. Men det skjer bare viss vi subsidierer fiskeriet, mener han. - Dersom man er redd for å fiske opp en bestand, skulle man slutte å subsidiere fiskeriene. Alle mine kolleger er enige med meg i at fisket er blitt ulønnsomt før fiskebestanden er i fare. Og det er ingen reder, som ville kjøre på og fiske ned en bestand, viss det ikke var lønnsomt. - Viss fiskeriene alene skal være bærekraftige og det skal være fortjeneste i å fiske, så truer du ikke bestandene. Går bestanden under, går rederiet under og da får fisken tid til å komme seg igjen. Det er egentlig så enkelt, sier Jon Kristjansson.

Av Helgi Jacobsen


Tilbake til hjemmeside