Forslag til utnyttelse av torskebestanden ved Grønland

(Utdrag fra en rapport skrevet i mai 2001)

- av Jón Kristjánsson -

Som kjent har det vært store svingninger i de Grønlandske torskebestander. Det har vært tomt for torsk og det har vært perioder med årlige fangster på mange hundre tusen tonn. Det er enighet om at forekomstene bestemmes af miljøforhold og at fiske spiller en minimal rolle i utviklingen. Et typisk eksempel på drastisk reduksjon i fangst er fra årene 1968-1970. I løpet av to år gikk fangsten ved Grønland ned fra 400 tusen tonn til 120 tusen tonn. Det er interressant at det også ble en tilsvarende minsking i torskefangster ved Labrador - 1 år senere. Dette har vært forklart ved at iskald sjøvann kom drivende fra nord langs den Grønlandske kyst for å treffe Labrador eet år senere.

Fangst av torsk ved Grønland og Labrador 1960- 1986.

Yngeldrift og mulig bestandsutvikling

I Grønlandske farvann er det nå torsk av islandsk avstamning under oppvekst sannsynligvis årsklassene 1997- 99.

Ifølge opplysninger fra Marin Institutt i Reykjavik var det i 1999 observert en stor drift av yngel til Grønland. I ICES statusrapport fra år 2000 siges at årsklasser 97-99 av islandsk opprinnelse har opptrett som middels- store, målt som ettåringer under prøvetråling. (Nærmere opplysninger om mengde og utbredelse foreligger ikke.?)

Når det gjelder kvantum eller mengde som er under opvekst, utbredelse eller forventet fangst så er det for tidlig å si noe om det. Yngelen som kom fra Island 1999 er nå i år 2001 kun i sitt tredje vekstår og veier antagelig 100 gram i gjennomsnitt. Fisken vil vokse til ca. 300 g i 2002, 800 g i 2003 og 1600 g i 2004 hvis en legger til grunne vekstforløp hos sakte voksende islandsk torsk slik en ser den under ugunstige forhold i kalde fjorder, Arnarfjordur i dette tilfelle. Eldre fisk, fra 1997 og 1998, er tilsvarende større. Det er viktig å følge bestandsutviklingen når det gjelder vekst, utbredelse og relativ mengde og vurdere anddelen av de forskjellige årsklasser i fangsten.

Tidligere erfaring har vist at den islandske del av bestanden i stor grad forlater grønlandske farvann når den blir gytemoden, for ikke å komme tilbake. Årsklasser 1984 og 1985 av islandsk avstamning la grunn til et betydelig torskefiske ved Grønland i årene 1988-1990, men forlot Vest Grønland etter det (ICES 1993/CCC Symposium/ No. 9.). Hvor den tok veien hen eller hva ble av den er ikke sikkert, det islandske Havsforskninginstitutt mente at innslag av Grønlandstorsk årgang 1984 ikke var merkbart i islandske farvann.

Erfaring viser at det når fisken er 5-6 år gammel blir den kjønnsmoden og ofte tar veien til Island, den forlater grønlandsk område i oktober - november for så å dukke opp vest- og sør- vest for Island i april neste år.
Hvis tilsvarende skjer med årgangene 1997-99 , vil de gi fiske i perioden 2001-2004, såfremt det ikke kommer flere årsklasser fra Island.

Opplysninger om den del av torskebestanden som har Grønlandsk opprinnelse er sparsomme, ICES mener (rapport år 2000) den er på absolutt lavmål. Det er viktig å vite utviklingen i denne, fordi det antas at denne ikke finner på å vandre til Island når den blir gytemoden.

Beskatning og utnyttelse av resursen i sin almindelighet

Det Internationale havforskningsråd, ICES, ga i år 2000 det råd at det ikke skulle fiskes før bestanden ble større. En skulle sette i verk tiltak til å ta vare på (værne) gytebestanden av kysttorsk som vanligvis betyder at fisket begrenses eller hemmes. Videre skulle en prøve å redusere bifangst av torsk under rekefiske.

Det lite sannsynlig at vanlig fiske utført av kystflåte bestående av relativt små båter kan påvirke torskebestanden ved Grønland i noen som helst måte, hindre dens vekst eller redusere den merkbart. Det skal man overhodet ikke tenke på når det gjelder å skaffe kystbebyggelsen mat og inntekter.

Det er også meget lite sannsynlig at fiske på gytetorsk vil påvirke gytesuksess hos torsk i Grønlandske kystfarvann. For det første er det klima og oppvekstforhold som avgjør hvorvidt gyting og yngeloppvekst blir vellykket, ikke gytebestandens størrelse. For det andre er beskatningen fra lokalbefolkningen så bitte liten i forhold til kystområdenes enorme utstrekning at en kan se bort ifra den.

Hvis disse forutsetninger holder, så skal man ikke sette noen som helst hindringer på lokalbefolkningens fiske. Hvis utbyttet i vekt skal maximeres så må det fiskes meget hardt så snart fisken har nådd fangbar størrelse. Det gjentas at et "hardt fiske" fra en kystflåte er et minimalt inngrep i torskebestanden som helhet.

Dette gjelder utnyttelse av resursen i sin almindelighet. Når det kommer til å bestemme hvordan fisket skal utføres, hvor, når og av hvem, og hvordan fangsten skal behandles, så henvises det til andre avsnitt i denne rapporten.

Økologisk versus økonomisk fiske

Hvis en vil maksimere utbyttet med hensyn på å maksimere fangsten så er det vel lite annet å gjøre enn å fiske mest mulig mens forholdene er gunstige. Som tidligere sagt er et overfiske lite sannsynlig og hvis miljøforholdene forværres, blir de ennå mindre "farlig" å fiske, fordi dårlige forhold innebærer at det blir mindre mat til fisken og da er det nødvendig å fiske slik det blir mere mat til overs for de fisk som blir igjen.

Imidlertid, mens en fisker, må en passe nøye på at foredlings- og marketssektoren følger etter. Dett er ikke nok å konsentrere seg om selve fisket, en må bygge op markedet og holde dem ved like. Maksimal avkasting, i forhold den kapital som er bundet i fiskeindustrien, må være høy og det er viktig å passe på at det ikke blir en overinvestering, noe som ville kunne redusere den finansielle avkastning.

Forholdene mellom befolkningen og utbredelsen av Grønlands kyst er slik at det anbefales,

at et fiske langs kysten fra små båter og joller blir fritt for alle og at foredlingsanlegg i de enkelte bygder blir gitt adgang til fangsten slik fiske og foredling kan fortsette å være det livanker bygdene trenger for sin eksistens.

Slikt fiske kan ikke påvirke eller hindre fiskebestandenes fremgang på noen som helst måte.

Overvåkning, kontroll, prøvetaking

Foruten opplysninger som kan hentes fra stedlige organisasjoner som driver marin forskning i offentlig regi er det nødvendig å innhente opplysninger om bestandens utvikling fra lokale fiskere. Det må settes opp program på utvalgte lokaler hvor nøkkelpersoner brukes for å skaffe de data som trenges. En må finne en metode som gjør det mulig å få et semi- kvantitativt mål på fangsten. En må ta prøver fra fangsten for alders- og vekstanalyser, samt relativt innslag av de forskjellige årsklasser hvis de dukker opp etter som tiden går.

For å kunne sette opp best mulig plan for å følge utviklingen av torskebestanden og dens forvaltning kreves et bedre kjennskap til forholdene som kun er mulig ved et besøk til Grønland.

Det foreslås at det arrangeres et møte i Grønland mellom de vedrørende eksperter og deltakere denne sommeren (2001).

Praktisk program

Det velges 4 lokaliteter hvor følgende blir utført:

Nærmere beskrivelse av prøvetakingen gies ved senere anledning. Det kan bli nødvendig i begynnelsen å sende en biolog rundt til de aktuelle steder for å lære opp personale/ nøkkelpersoner til å utføre prøvetaking.

Resultat fra målinger og prøvetaking samles på et sted til bearbeidelse i henhold til senere bestemmelser.

Det kan også være aktuelt med regelbundet prøvefiske på bestemte lokaliteter, enten garn- eller trålfiske.

Oppsummering og konklusjon