Bestandssvingninger hos torsk ved Færøyane

Av Jón Kristjánsson.

Mars 1998

Innledning

Torskefiske ved Færøyane har nettopp gjennomgått en krise. Et fiske som gjennom årtiender har fluktuert mellom 20 og 40 tusen tonn er var nede i 6 tusen tonn i 1992 og da ble det anbefalt av fiskeforskere (ICES) å redusere fangsten ytterligere. Hensigten med reduksjon av fiskepresset var at man skulle bygge op bestanden slik at den kunne gi større varig avkastning i fremtiden. Rådet ble ikke fulgt, i stedet økte Færingene innsatsen og fisket som aldrig før. Fangstene nærmet seg 40 tusen tonn i 1997. I følgende avsnitt vil jeg arbeide på noen data fra den færøyske torskebestand, for om mulig å finne forklaringer for svingningene i torskefisket.

Opplysninger og data er hentet fra [Jakupsstovu, S. H. og J. Reinert 1993] og [Gaard, E. et. al. 1993]. Nyere fangstdata er hentet fra pressen.

Fiskeristatistikk og fangsthistorie

Oppfisket kvantum torsk ved Færøyane vises i fig. 1. Fangstene når de største høyder mellom første og annen verdenskrig. Under siste krig var beskatningen meget liten, fiskefeltene ble godt hvilet i denne perioden.

Fig

Fig. 1. Fangst af torsk ved Færøyane 1904-1997.

Det har vært en almindelig oppfatning at en slik hvile skulle lede til større fangster senere. Vi kan se at dette ikke er tilfelle, fangstene når aldrig samme høyder som før krigen. Dette tyder på at bestanden ikke var overbeskattet før annen verdenskrig, og at fredningen under krigen ikke har hatt noen innflytelse på langtidsutbyttet. Fisken som ble spart under krigen ble for altid tapt, rundt regnet 150 tus. tonn.

Det som imidlertid er særlig oppsiktsvekkende er de regelmessige svingninger i fangsten.

Reguleringer og vernetiltak

En redegjørelse av reguleringer og vernetiltak er gitt av [Jakupsstovu, S. H. og J. Reinert 1993]. Hovedtrekkene kan oppsummeres slik: Inntil 1955 fisket britiske trålere inntil 3 nm. fra land. Da ble det satt nye grunnpunkter som antagelig stengte av fjorder og større områder. I 1959 kom 6 nm. fiskerigrense med delvis stengte områder for utenlandske fartøy mellon 6 og 12 sjømil. Tolvmilsgrense med nye grunnpunkter kom 1964 og 1974 ble det satt opp trålfri soner enkelte steder utenfor 12 nm. 200 mils sone trådte i kraft 1978, stenging av utvalgte felter ble tatt opp. Maskevidde i trål var 80 mm inntil 1967, da ble den økt til 100 mm. Økte til 110 mm i 1970, 130 mm 1974, 135 mm 1978, 155m 1990, for så å gå ned igjen til 145 mm samme år.

Perioden etter 1961

Kun fra perioden etter 1960 foreligger det materiale som kan brukes til å forstå svingningene i bestanden. De faktorer som påvirker fiskens velbefinnende, mattilgang, temperatur, konkurranse, sykdommer o. fl. summeres i veksten. La oss derfor se på veksten først.

Fig

Fig. 2. Vekt av 3-6 år gammel torsk ved Færøyane 1959-1992. Etter [Jakupsstovu, S. H. og J. Reinert 1993].

Vekst

De forskjellige aldersgruppers middelvekt i perioden 1959-92 er vist i fig. 2. En kan se at den er meget varierende, og at den er stort sett nedadgående i perioden og når et lavmål i de siste år. Men vekt ved en bestemt alder er oppsamlet gjennom mange år slik at viktige opplysninger om veksten hvert enkelt år mer eller mindre viskes ut. Dessuten er fisken fanget med selektive redskap slik den sanne veksten i bestanden blir delvis skjult eller feilbestemt. Særlig blir langsomt voksende individer i de yngste årsklassene underrepresentert.

Jakupsstovu og Reinert [Jakupsstovu, S. H. og J. Reinert 1993] finner ikke noen sammenheng mellom vekst og fisketetthet ved å bruke dissa data og konkluderer at det "ikke er mulig å korrelere forandringer i vekst ved tetthetsavhengige faktorer" og de siger også: " Det er heller ikke publisert noen fysisk-kjemiske data som kan forklare forandringene i vekst".

Bearbeiding av vekstdata

Det er mulig å omarbeide vekstdataene slik at en kan se veksten hos de forskjellige årsklasser i de enkelte år. (Det gjør man ved å se hvor mye f. eks. fireåringene i et bestemt år vokser til å bli femåringer neste år. ) Da får en veksten uttrykt som relativ vektøkning, uttrykt som vekstrate, G = ln (vekt år n+1/vekt år n). For å få et bedre bilde av tendenser (filtrere bort støy) er det brukt tre års løpende middeltall. Resultatet for fireårig torsk vises i fig. 3a.

Fig

Fig. 3 a. Relativ vekstrate (G) hos fireårig færøysk torsk 1961-1991.

Vekstsvingninger

Svingningene i veksten er meget klare. Veksten stiger og avtar vekselvis med en nermest utrolig regelmessighet. Et unntak er perioden 1981-84, hvor en nedgang i vekstrate blir tre år "forsinket".

En kan også se, fig 3b, at hos 3- årig fisk er det ikke bare regelmessige svingninger men det er en sterk nedadgående trend i veksten fra 1961. Det tyder på at en fisk som er liten har i senere tid mindre muligheter til å bli stor enn en fisk som allerede er blitt stor, d.v.s. konkurensen om maten har økt mere blandt småfisken.

Fig

Fig. 3 b. Relativ vekstrate (G) hos treårig færøysk torsk 1961-1991.

Rekruttering

Rekruttering fra VP- analyse foreligger fra 1961. Denne vises i fig. 4, utjevnet med tre års løpende middeltall. Igjen ser vi regelmessige svingninger med en bølgelengde paa 7-9 år. Hvis rekrutteringen plottes mot vekstraten, så sees at gode årsklasser fødes i de perioder når veksten er god.

Fig

Fig. 4. Rekruttering af torsk ved Færøyane 1961-1990 (toåringer fra VP-analyse).

Fig

Fig. 5. Rekruttering (sort linje) og vekst (blå linje) hos færøysk torsk 1961-1990 .

Fangst

Fangsten fra 1961 (3-årig løpende middeltall) vises som en rød linje i fig. 6. Den blå linjen viser vekst og den sorte viser rekruttering. Her kan det sees at alt svinger i samme takt, men fangsten er i motfase ved vekst og rekruttering. Fangsten avhenger til dels av bestandens størrelse, som igjen avhenger av rekruttering og vekst. Det er derfor naturlig at fangsten henger sammen med disse parametrene, men i motfase til begge.

Fig

Fig. 6. Fangst (rød linje), vekst (blå linje) og rekruttering (sort linje) hos færøysk torsk 1961-1992. Fangsten er i antifase ved både vekst og rekruttering.

Konklusjon

Bestanden er ustabil og svinger periodisk. Det er torsken selv som bestemmer utviklingen ved å overgå matforrådet under ekspansjonen, for deretter å dø av sult. Bestanden blir for stor, konkurransen øker, særlig hos småfisk, veksten avtar, rekrutteringen avtar, naturlig dødelighet øker, bestanden går ned og fangsten reduseres som følge av det. Da kan hjulet settes i gang på nytt: Liten bestand, nok med mat for ungfisk, god vekst, lav dødelighet, bestanden øker og så videre.

Diskusjon

Hofstede [Hofstede 1974] foreslo å bruke veksten som indikator på bestandsstørrelsen. Dårlig vekst betydde stor bestand. Da kunne fangsttrykket økes og omvent, hvis veksten var god kunne en vente med å høste. I tilfellet færøysk torsk, er dette sannsynligvis ikke brubart fordi når veksten er blitt dårlig er det for sent å øke innsatsen. I oppgangsfasen burde kanskje innsatsen maximeres og rettes mot småfisk i et forsøk å hindre kommende nedsving.

Dette er stikk motsatt nåværende forvaltningsmønster, som i hovedtrekk går ut på vern av småfisk og varsomt fiske. Dette blir gjort i den tro at det er mulig å bygge opp bestander ved å ha gytebestanden størst mulig. God rekruttering er et meget positivt stikkord i dagens forvaltning. Dagens forskning legger minimal vekt på vekstundersøkelser, og årsklassenes middelvekt brukes stort sett til å omregne antall fisk til vekt.

Referanser:

Gaard, E., B. Hansen and J. Reinert 1993. Physical effects on recruitment of Faroe Plateau cod. ICES 1993/CCC Symposium/No.36.

Hofstede, A.E. 1974. The application of age determination in fishing management. In Ageing of Fish, Unwin Brothers, 206-220.Bagenal, T.B. (Ed.),

Jákupsstovu, H. í and J. Reinert 1993. Fluctuations in the Faroe Plateau Cod Stock. ICES 1993/CCC Symposium/No. 11.


Tilbake til hjemmeside